Tessa Hadley - "Søsken" anmeldt av Anne Mette

Boken handler om tre søstre, en bror og et gammel, forfallent familiested. Hver sommer tilbringer søsknene tre uker sammen i barndomshjemmet.  De er nå i førti og femtiårs alder, og det er igjen klar for en ny sommer sammen. De er spente i år, fordi broren har med seg sin nye, unge, vakre kone.

Vi blir godt kjent med søsknene; Fran, den yngste, har to barn, og en mann som aldri er til stede, Alice som aldri kan holde på en mann, Harriet med dårlig selvtillit og hemmelige drømmer, og Roland da, som stadig gifter seg på nytt. Denne gangen med vakre Pilar.

Vi blir kjent med hele familien gjennom gamle brev, og boka tar oss også med tilbake til besteforeldrenes tid i huset, som opprinnelig var en gammel prestegård.

Huset er gammelt og veldig slitt, men de elsker det. Taket lekker, og lintøyet er fuktig, men de koser seg allikevel. Leser de gamle bøkene igjen, skravler, krangler og lager god mat. Men de vet at de må selge huset, og den avgjørelsen er tung. Det blir for dyrt og gjøre huset i stand.

Boken sammenlignes med Vigdis Hjorts “Arv og miljø” med fire søsken og hytta på Hvaler. Jeg har ikke lest den, men jeg vil tro at det er en hel annen stemning i Hjorts bok. Jeg elsket Hadleys historie. Hun har nydelig, detaljrike beskrivelser at huset og menneskene. Boken er godt oversatt av Hilde Rød-Larsen.